Som porselen kanskje
Roman om en roman
56 sider, Kolon, 2007
Anmeldt av STEIN ROLL, Adresseavisen 9. jul 2007
Ironisk og humoristisk om en forfatter som vil skrive seg opp til store salgstall og rett inn på Bokbadet.
Skogmo har funnet sin fertile stil og er blitt en frisk og frodig leverandør av underfundige kortprosabøker. Årets bok (hans femte) er på bare 56 sider, men inneholder mye litterært snadder på sitt fantasifulle og funksjonelle vis.
Boken handler i utgangspunktet om en forfatter som skriver på en roman han håper vil bli hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, slik at han kan bli intervjuet av Anne Grosvold i Bokbadet. Han svermer rundt det mange forfattere gjør; å bli rik og berømt. Men det butter litt imot; han plages med vannlatingen og må oppsøke urolog med uro i tanken. Leser han i en bok av Dag Solstad får han mest lyst til å gi opp sitt romanprosjekt. Han er sjenert og svinger mellom oppstemthet og tiltaksløshet. Han dikter, i mangel av kvinner, en kassadame på Bunnpris (som er master i kvinneoffentlighet i Sudan) inn i romanen og nyter noen fine stunder. Opplevelsen av å bli reddet av Ari Behn da han kollapser foran et stort pressekorps, vil det gi større oppmerksomhet rundt hans forfatterskap?
Bjørn Skogmo leker seg overvettes med visjonen om suksess i hypotetiske krumspring med kjente personer, i et språk fullt av interessante digresjoner. Beskrivelsen av en vidunderlig gulrotkake fra Deli de Luca får ham til å tenke på Flaubert, og slik blir assosiasjonen til en snurrig liten revestrek på myten om Proust og hans madelainekake. Mens ironien skinner glassklart og karnevalsaktig morsomt gjennom sidene i drømmende, men samtidig virkelighetsnære sekvenser på den tornefulle veien mot ære og berømmelse – blir det store spørsmålet; vil han bli bokbadet av Anne Grosvold?
