tag:blogger.com,1999:blog-56613347243697703472024-03-13T09:43:58.516-07:00skogmosafeBjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comBlogger30125tag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-32656561084024886702008-11-16T02:21:00.000-08:002009-10-31T03:31:30.572-07:00jungel.bok<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuJTuvALU3VNxwZBOel4TsHoW2L0TQoMQnI6DQLjod9Ypou_DNOH5dzqL7j9aFUNs8XSEZemm1NPL1OEUqOVYvQX6bBW6xpEkanahkGbznzEQgz7Kiohkxdnb5_JpB5A4ILzrzpb9dtyl7/s1600-h/images.jpeg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 130px; height: 86px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuJTuvALU3VNxwZBOel4TsHoW2L0TQoMQnI6DQLjod9Ypou_DNOH5dzqL7j9aFUNs8XSEZemm1NPL1OEUqOVYvQX6bBW6xpEkanahkGbznzEQgz7Kiohkxdnb5_JpB5A4ILzrzpb9dtyl7/s320/images.jpeg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5270349121638818946" border="0" /></a><br /><br /><br />Morgenbladet 21. - 27. mai 2004<br />Av Olaug Nilssen (utdrag)<br /><br /><br /><span style="font-style: italic;">Jungel.bok</span> og Vemund Solheim Ådlands <span style="font-style: italic;">Sep pran ek</span> er dei første to utgjevingane til Biblioteket Gasspedal. I informasjonsbrevet frå opphavsmenneska, blir biblioteket presentert som ein ny bokserie som skal bestå av tjue sider lange bøker i a6-format. Målet med dette er å «gå på tvers av form- og formatformateringen i norsk litteratur». Gasspedal er ein «aktivitetslabel» som står bak ulike arrangement og utgjevingar, og er frå før best kjent som utgjevar av fanzina <span style="font-style: italic;">Grønn Kylling (arb.tittel).</span><br /><br />I<span style="font-style: italic;"> jungel.bok</span> skriv Bjørn Skogmo om den latinamerikanske forfattaren José Maria Arguedas. Eg visste ikkje kven han var, og det er noko med tonen i boka som fekk meg til å slå opp i bøker for å finne ut om Arguedas verkeleg fanst, for viss han ikkje gjorde det, kunne eg godt ha forstått denne teksten som ei skildring av ein typisk forfattar: ein som slit med å få sagt det han vil seie, og som difor utstyrer ettertida med dagbøker som «redegjør for problemene med stoffet».<br /><br />Den unge, «altfor unge» studenten i <span style="font-style: italic;">jungel.bok </span>har som mål å få nærmare forståing for Arguedas, og i arbeidet med dette viser han at han har dei samme problema med å «sette i gang» med Arguedas-forståing som Arguedas sjølv hadde med å skrive romanen Reven der oppe og reven der nede. Om vi skal tru det Skogmo fortel, drøymte Arguedas om å vere både poet og industrimann, men han var utilstrekkeleg på begge område, og ende opp som prosaist. I litteraturen er ein imidlertid alltid utilstrekkeleg, ettersom det er umogeleg «å tolke denne verdens grenser og hierarkier»; ein må alltid starte på nytt og på nytt for å få med alt.<br /><br />Tekstane i <span style="font-style: italic;">jungel.bok</span> har ein mørkare og meir høgtideleg tone enn tekstane i <span style="font-style: italic;">Under holdning,</span> og dei har ein meir openberr samanheng: den unge studenten si reise inn i Arguedas-land; både inn i Latin-Amerika, utmagra av europeisk ressurstjuveri, inn i biografien, inn i litteraturfilosofien og inn i litteraturen.<br /><br />Ein skulle kanskje tru at tjue sider er litt lite, men det kjem jo altså an på kva for form- og formatformatering ein forventar. Eg synest<span style="font-style: italic;"> jungel.bok</span> er ein flott liten sak; ei konsentrert oppleving, og gode tekstar.<br /><br />Bjørn Skogmo:<br />jungel.bok<br />20 sider. Biblioteket Gasspedal. 2003Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-49863195545933737812008-11-08T23:35:00.000-08:002008-11-19T04:54:31.933-08:00Moden, skjør som eit egg<br><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOwyEB1jq5pHo5JdQUtSp7sLnKf-kYw6zWE6tiFtbcKozmc5bwYVmHxnWG_Hrr5A6TDqCTasqA_b-p0bvcmO4E3g6T-W0oawEY9JaDyK65HiKu5av0kxeRyUKDDUHCAGa0b2LCTjEqXbIt/s1600-h/180px-Easter_eggs_-_straw_decoration.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 180px; height: 135px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOwyEB1jq5pHo5JdQUtSp7sLnKf-kYw6zWE6tiFtbcKozmc5bwYVmHxnWG_Hrr5A6TDqCTasqA_b-p0bvcmO4E3g6T-W0oawEY9JaDyK65HiKu5av0kxeRyUKDDUHCAGa0b2LCTjEqXbIt/s320/180px-Easter_eggs_-_straw_decoration.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5270351170520339090" /></a><br /><br><br />Dag og Tid nr. 44, 4. november 1999<br /><br />På syttitalet skreiv Tramteatret songen “Naken greve jager neger med øks” som parodi på overskrifter i skandalepressa. Denne tittelen ramlar meg i hug når eg får bokdebuten til Bjørn Skogmo mellom hendene, skriv Steinar Lillehaug. <br /><br />Bjørn Skogmo: <br />Han byttet meg bort med en Studebaker <br />Kolon 1999<br /><br /><span style="font-style:italic;">Han byttet meg bort med en Studebaker </span>får ein til å tenkje på meir enn eitt særtrekk ved det samfunnet vi lever i. <br /><br />Forbrukarmentaliteten, tingleggjøringa av tilhøve mellom menneske, amerikaniseringa, kjønnskampen og privatbilismen. Og sjølv om Bjørn Skogmo kjem med bok først nå, har han vore til stades i det litterære landskapet i nær på tretti år, så om han skulle ha med seg noe frå syttitalet, ville det ikkje vera det minste rart. <br /><br />Boka har fått sjangernemninga “prosa” og ho held det tittelen lovar. Den første av dei tre bolkane er ein slags punktroman, og det er her studebakeren kjem inn. Historia blir fortald av ho som blir bytta bort mot denne bilen, noe ho synest er heilt i orden, ettersom det viser kor stor pris mannen set på ho. <br /><br />Det er bilen som er sentral i denne avdelinga; vi finn han i ei verd vi kjenner frå den amerikaniserte kulturen - ei verd som er prega av så vel religion som avansert teknologi, der seksualitet er kopla med vald, der naturen både er forstyrrande og noe ein lengtar etter, og der countrymusikarar står for akkompagnementet. <br /><br />Den andre delen, “Kort besøk”, er sett saman av 31 stutte tekstar. Det er ikkje så lite lesaren får med seg på dette besøket; det kan sjå ut som om Skogmo prøver å gi ei nesten uttømmande skildring av korleis det er å leve i samfunnet vårt i dag. Ein forteljar er opent til stades i dei fleste tekstane, enten som betraktar eller som deltakar, og dei handlar om oppvekst og aldring, dei nære ting og det globale, det urbane og det landlege, kjærleik og kjensler, og mye anna. Midtvegs tar han for seg romanen <span style="font-style:italic;">Autistene</span> av Stig Larsson, eit sentralt verk i moderne nordisk litteratur, og krev meir maskulinitet og kanskje også meir saklegheit. Han blir i alle fall meir sakleg sjølv; fleire av tekstane som følgjer, er klipp frå ulike slags reportasjar. Og midt i saklegheita bryt han inn med eit optimistisk dikt! <br /><br />Dei siste tre tekstane er samla under overskrifta “Ut”, og her handlar det om reiser, alderdom, universet og døden. Skogmo er ikkje redd for å gi seg i kast med dei store spørsmåla, og han gir heldigvis ingen svar, sjølv om ein kan finne hint somme stader. Boka er lita av omfang, men innhaldet er langt frå bagatellmessig. Det står at ho inneheld prosa, men poesien er ikkje langt unna. Tonen er barsk og var på same tid, det er både engasjement og humor her, og sjølv om boka neppe blir ein klassikar, er det nok mange som vil setta pris på denne debutanten. Eg har mistanke om at forteljaren i teksten “Måne” står forfattaren nær: “Jeg har vokst opp gjennom håret og fått måne, sier de. Men jeg har ikke vokst, bare blitt moden, skjør som et egg”. <br /><br />Steinar Lillehaug <br /><br />© Dag og TidBjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-88759315492746205642008-11-08T23:26:00.000-08:002009-06-15T00:17:24.107-07:00Lesbart og lånbartAv m@il - Agderposten<br />17. September 2007 <br /><br />"Den gamle mannen og havet" var heller ingen tjukk roman. Like fullt sikret den Ernest Hemingway en velfortjent Nobelpris. Sånn sett skal ingen kunne påstå at det er størrelsen som teller.<br /><br />På den andre siden er "Som porselen kanskje", på 56 sider, bare halvparten så tjukk. Og det er muligens vel pretensiøst å tro at Bjørn Skogmo får sitt internasjonale gjennombrudd med akkurat denne romanen.<br />Skjønt; roman? "Som porselen kanskje" insisterer i hvert fall på å være roman, sitt beskjedne volum til tross. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZxd6k0C-EdUAU2Infv2sR7ErgzC3t9ckdtCFloPg2GrGfuyW9PJ8XuqMKaG2WBaNl4ZMAD3qLuKiDqV4J25NoXKTSN0px1-Fv67oqnEW3TOHQe3arUENOU7aLzoPZWWBDNPSCoKBD6dGb/s1600-h/58432_570x.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 96px; height: 87px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZxd6k0C-EdUAU2Infv2sR7ErgzC3t9ckdtCFloPg2GrGfuyW9PJ8XuqMKaG2WBaNl4ZMAD3qLuKiDqV4J25NoXKTSN0px1-Fv67oqnEW3TOHQe3arUENOU7aLzoPZWWBDNPSCoKBD6dGb/s320/58432_570x.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5267291451344619458" /></a><br /><br /><br /><br />Bokas undertittel er ikke mindre enn "roman om en roman". Hvem som har vært mest ivrig på denne merkinga, forlag eller forfatter, skal forbli usagt. Uansett gjør boka sitt beste for å utfordre oss på hvor sjangergrensene går. <br />Og bokas forteller, en herremann med ambisjoner om å havne i Bokklubben Nye Bøker og å bli bokbadet av selveste Anne Grosvold, gir seg dette tankespinnet i vold. Ja, han skal bare få dreis på selve skrivinga først, da.<br /><br />Bjørn Skogmo er ingen novise innen den kortere prosaen, og "Som porselen kanskje", hans fjerde utgivelse, er så absolutt leseverdig. Dette er både underfundig og underholdende. <br /><br />Anmeldt av Fred Arthur AsdalBjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-65359932410144224722008-11-08T23:22:00.001-08:002008-11-08T23:23:40.805-08:00Biblioteksjefen anbefalerUke 2 - 2008 - Deichmanske Bibliotek<br>Biblioteksjef Liv Sæteren anbefaler:<br />Som porselen kanskje<br />av Bjørn Skogmo<br /><br />Boken handler om en anonym middelaldrende forfatter som ønsker å komme seg ut av skyggenes dal og bli en populær bokklubbforfatter – drømmen er å bli intervjuet av Anne Grosvold i Bokbadet. Men først må han altså få skrevet en stor bestselgende roman, noe som viser seg ikke å være en helt enkel oppgave. <br /><br />Dette er en morsom roman om det å skrive. Bjørn Skogmo boltrer seg ved å benytte ulike stilnivåer og de pussigste innfall og idéer. Romanen ender opp på side 55 og vil garantert aldri nå fram til Bokbadet. Men underveis har leseren både moret seg og fått en oppvisning i god skrivekunst.Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-54091534983267324612008-11-07T05:43:00.000-08:002008-11-10T22:23:21.739-08:00Om sin egen tilblivelseNyhetsbrev 42<br />Forfatterforeningen.no<br />12.02.2008<br /><br />Av Thor Arne Sæterholen<br /><br />Bjørn Skogmo: Som porselen kanskje: roman om en roman<br /><br />Kolon, 2007, 55 sider<br /><br />Bjørn Skogmo debuterte i 1999 med en kortprosasamling som bar den fengende tittelen Han byttet meg bort med en Studebaker. Samme år, på samme forlag, debuterte Ari Behn med sin novellesamling Trist som faen. Begge debuterte med (i omfang) svært tynne bøker. Begge mottok gode kritikker. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgItNxXnYRk4fEbag166YgqlFm1kb-hEtLf6qLRJotavY35qAugFiVNqWB7cstU2NB4ahQ-TcEm37lAi7lu08TPKTmg9a_rnLbz498WTK_7jQPpOlAI1uogrPk3KbSzx3Xvu5IRDsCk7H50/s1600-h/Spiked.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 48px; height: 48px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgItNxXnYRk4fEbag166YgqlFm1kb-hEtLf6qLRJotavY35qAugFiVNqWB7cstU2NB4ahQ-TcEm37lAi7lu08TPKTmg9a_rnLbz498WTK_7jQPpOlAI1uogrPk3KbSzx3Xvu5IRDsCk7H50/s320/Spiked.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5267281493131732482" /></a><br /><br />Men der slutter også likhetene. Mens Ari har blitt prinsessegemal, og slik har brakt betegnelsen ”forfatterkjendis" til uante høyder, har Skogmo forblitt en kritikerrost, men likevel ukjent forfatter for de fleste. Han holder en svært lav medieprofil, om noen. Jeg kan ikke huske å ha sett noe intervju med ham noe sted. I sin siste bok harselerer han, med selvironi, over sin situasjon:<br /><br />- På forlagets pressekonferanse foran høstsesongen hadde jeg mumlet en unnskyldning for å slippe å stå opp og lese foran journalistene og fotografene. Til min forundring fikk jeg uventet uttelling i form av positiv omtale. En av kulturjournalistene hadde oppfattet mitt ”helst ikke” som en høflig protest mot den ensidige jakten på forlagets kjendisforfatter, og det pinlige faktum at alle de andre, tretten eller fjorten dyktige ogprisbelønte diktere, ble fullstendig oversett av pressen. (s. 12)<br /><br />Til forveksling<br /><br />Romanens navnløse hovedperson, som altså til forveksling er lik forfatteren selv, drømmer om endelig å kunne skrive ”den store romanen” - en bok som vilbringe ham til Bokklubben og Bokbadet der han skal intervjues av Anne Grosvold, samt høste stor ære og berømmelse. Han gir seg i kast med oppgaven, som ingenlunde skal vise seg å være enkel. Han har ikke klart for seg hvilken retning romanen skal ta, og på veien støter han på flere<br />hindringer og strevsomme veivalg.<br /><br />- En roman uten en eneste kvinne? En roman uten snev av kjærlighet? Var det en sånn roman jeg satt og skrev? Hva ville redaktøren på Nye Bøker tenke? Redaktøren var vel kvinne? Og var ikke leseren også kvinne? En bokleser er jo statistisk sett en kvinne på 35 år som har utdannelse utover videregående, hun er bosatt på Grünerløkka og stemmer til venstre forArbeiderpartiet. Og hva med bibliotekarene, bokhandlermedhjelperne? Kvinner alle sammen. (s. 29)<br /><br />Noen som kjenner seg igjen, kanskje?<br /><br />Romanen handler altså om sin egen tilblivelse. Men det er ingen tung og vanskelig metaroman Skogmo har gitt ut. Den er skrevet med letthet og humør. Forfatteren velger å dikte en kvinne inn i romanen, han blir kjent med henne, de går ut sammen, og er i ferd med å innlede et forhold. ”Den storeromanen” lar imidlertid vente på seg – forfatteren skriver inn fotnoter, og lar en rekke ulike innfall og refleksjoner prege teksten. Men på side 56 er<br />det allerede slutt.<br /><br />Bjørn Skogmo har levert en underholdende og velskrevet liten roman. Jeg er overbevist om at han har mest å hente på å holde seg til de korte formatene, og håper altså at han aldri blir å se i Bokbadet!<br>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-57864522205427321562008-10-13T01:08:00.000-07:002008-11-15T00:00:32.081-08:00Middag i rommet<span style="font-style:italic;">Omsider har virkeligheten innhentet fiksjonen, 15. november 2008:</span><br><br />http://www.dagbladet.no/2008/11/15/nyheter/verdensrommet<br />/romfart/utenriks/3724095/<br><br />Kortprosa, publisert på Jung forlags nettside, 10. januar 2008<br><br><br /><span style="font-weight:bold;">Middag i rommet</span><br /><span style="font-style:italic;"><br> Det var bare å lene seg mot blesten og la håret flagre.
<br /> Axel Jensen: Lul<br /></span><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN2N8G1hg8Xgpz3y_DblI-c6d5CvG2088yqNa8Xd6FeeP-C5FTVSISCSRt00g9ilTzLyWgUFrLMwKuNW8xba7iRVJDJrEqG271_al4ZTV9sQ8fAsZaYShj1IqJExkhiTOvLVKvQSOSxJ4X/s1600-h/Strawberry.png"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN2N8G1hg8Xgpz3y_DblI-c6d5CvG2088yqNa8Xd6FeeP-C5FTVSISCSRt00g9ilTzLyWgUFrLMwKuNW8xba7iRVJDJrEqG271_al4ZTV9sQ8fAsZaYShj1IqJExkhiTOvLVKvQSOSxJ4X/s320/Strawberry.png" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256548971519075538" /></a><br />Ikke før hadde vi fått fyr på motorene og tatt av i vulkanske utbrudd av flammer, gass og røyk, så kikket vi ut av de runde vinduene og iakttok planeten der den raskt ble mindre. Først virket den som en svakt buet flate, dernest som en forvokst badeball og snart som en blå måne. Mindre ble den ikke, vi skulle tross alt ikke mer enn noen hundre tusen kilometer til værs. <br /><br />Et par minutter senere sneiet vi toppen av Næringskjeden, kom inn i Frukt- og grønnsaksbeltet og dro forbi en sverm av appelsiner og plommer. Druer klasket mot kapselen og rosiner og korinter ble knust som insekter mot nesepartiet. Vi åpnet for enda et brennstoffbatteri og puttet en wienervals i musikkanlegget, tente en sigar og vippet med føttene i de myke tøflene, hvor ble det av middagen? <br /><br />Bill hadde kjøkkentjeneste så vi kunne ta det helt med ro, Bill skuffer aldri, som Claire pleier å si. Og ganske riktig, til forrett ble det satt frem rekecocktail i glass med høy stett, sjødyrene hadde øyensynlig nettopp krøpet ut av skallet, og som hovedrett serverte chiefen rødmende, grillet uer fra de store havdyp, anrettet i en sky av sitron eller lime ispedd raspet ingefær, lettfreste kantareller og små, råstekte poteter. Dette ledsaget av en dyprød burgunder fra vinkjelleren. <br /><br />Da desserten ble båret inn, innså vi at Bill denne søndagen nesten hadde overgått seg selv. Det kom glasert stjerneanis og fersk fiken i små senger av gylden butterdeig, med en forsiktig mengde bringebærsaus, rått og liketilt kjørt med lav hastighet i den praktiske blenderen. Et lite burp unnslapp Claires strupe idet hun klappet leppene lett med linservietten, og duften av kaffe og gammel cognac var nå ikke til å ta feil av. Kan en ha det bedre? <br /><br />Vårt gamle skip knaket fornøyd i spantene, som om det strakte seg i en frisk bris på fjordens bølger, og vi sank tilfredse ned i chesterfieldene i salongen mens det brune brennevinet rullet i glassene. Byssegutten hadde allerede besørget dekketøy og middagsrester dit de skulle, henholdsvis til oppvaskmaskinen og kompostkvernen. Det var tid for hvile, fordøyelse og restitusjon, pionertidens erfaringer har lært oss at romferder kan være en stor påkjenning for den menneskelige organisme. Intet menneske råder heller over tilfeldighetenes gang, verdensrommet er med visse mindre unntak upløyd mark, det er mye mellom himmel og jord, og i det samme jeg var begynt å spinne på denne tråden fant det sted, det beklagelige innslaget som senere ble loggført som Den plutselige hendelsen med Romferd 911-A. <br /><br />Det viste seg at vi var blitt truffet av en koloni frittsvevende vannmeloner som astronomene til denne dag ikke hadde hatt en anelse om. Vi ble rykket rett ut av middagshvilen av kraftige dunkelyder, som fra en kanonade harde skudd fra straffesparkmerket eller helt inne ved femmeteren slik at målvakten ikke hadde en sjanse til å avverge, og Claire mistet glasset på gulvet, det var slik det gikk til at det varmrøde og okerfargete persiske teppet fikk den leie flekken som betjeningen måtte slite i dagevis med. Meloner store som luftskip av fruktmasse og saft omgitt av et flere centimeter tykt panserbrytende skall, hadde innfunnet seg som til stevnemøte med kapselen og oss beboere, plutselig og litt før tiden. <br /><br />Hovedalarmen ble utløst, røde lamper blinket, det spraket i høyttalerne og oppvaskmaskinen kortsluttet. Det sto om livet. Som ved et trylleslag var det som om vår lille bolig, denne frittsvevende melbolle, ble løftet ut av sin bane og dyppet i en mektig, kaloririk og tungt fordøyelig masse av redusert tropisk fruktsirup og seig sukkerlake. Mistet vi høyde? I alle fall la vi på oss flerfoldige kilo og kunne trengt kostveiledning og mosjon. Houston, vi har et problem, hørte jeg Bill si med inntrengende stemme, han hadde kvittet seg med kokkehabitten. Nå spraket høyttaleren, og rapte. Jeg gulpet opp en rest av fiken, men svelget igjen før den kunne forlate munnhulen og seile vektløst avsted som en annen tanke. Vi økte skyvekraften på motorene maksimalt mens vi svippet av oss de håndsydde, italienske tøflene i en fei og hengte smokingen i skapet. Vi blåste kort sagt rent skip, tilgriset som det var. <br /><br />Så kom bakkekontrollen endelig på lufta med instruksjoner og anvisninger, spørsmål var det ikke tid til, og trinn for trinn gjenvant vi kontrollen. Først da vi hørte at oppvaskmaskinen kom til seg selv, forsto vi at faren var over. Da måtte jeg være litt alene og så mitt snitt til å stikke ut i byssa for å lage noe å drikke. Varm sjokolade beroliger nervene, og mens jeg sto med kruset i hånden og pustet ut tenkte jeg litt på aftensmåltidet, det var mitt ansvar.Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-12524661832016755802008-10-11T10:14:00.000-07:002008-10-14T02:20:13.326-07:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikDZryBSxYNY6FCZtiju2EfH_s_FrEVhyWfR8UT0NHF43ccYpVp7Bg0c0stzsnr00yFhFYPT4L-HKxgMm6ajwKzUZ16I20wzXsTNJ5bDmxeV0d9cmQp7ZRmynIMhaXt8ZthCRyI0QFholS/s1600-h/534958_100x100_cu.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikDZryBSxYNY6FCZtiju2EfH_s_FrEVhyWfR8UT0NHF43ccYpVp7Bg0c0stzsnr00yFhFYPT4L-HKxgMm6ajwKzUZ16I20wzXsTNJ5bDmxeV0d9cmQp7ZRmynIMhaXt8ZthCRyI0QFholS/s320/534958_100x100_cu.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255947080935317746" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7GPjv4BDIuYAAldQnG63z05mxNDzTLKoccLfUbRPEpFofjjXKOfKHBxRhkFRzQyWQjK6R3j_HeY5C3vlZS_9R-16qLHygo-F7FkAJqET2HY6RQv-s7AhB8yHgIZ_f8XTUtlhyphenhyphenwOf52drw/s1600-h/534962_100x100_cu.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7GPjv4BDIuYAAldQnG63z05mxNDzTLKoccLfUbRPEpFofjjXKOfKHBxRhkFRzQyWQjK6R3j_HeY5C3vlZS_9R-16qLHygo-F7FkAJqET2HY6RQv-s7AhB8yHgIZ_f8XTUtlhyphenhyphenwOf52drw/s320/534962_100x100_cu.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255947084761068050" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgu8-odUSP8t5q9dHN_FDRyVDy3XeW9eKSFQ16VP8EHzLwVoVq9YySYUIVE1j545Nb6oBj5RvgpFUuN3ZerKWwK2wlantq_IPc6bIh9PLpJA_OkJ8k6arZ27bXg4XSPPm_bgAUeyZtjKdgZ/s1600-h/534959_100x100_cu.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgu8-odUSP8t5q9dHN_FDRyVDy3XeW9eKSFQ16VP8EHzLwVoVq9YySYUIVE1j545Nb6oBj5RvgpFUuN3ZerKWwK2wlantq_IPc6bIh9PLpJA_OkJ8k6arZ27bXg4XSPPm_bgAUeyZtjKdgZ/s320/534959_100x100_cu.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255947082873692850" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6kHBFlE7OC1oVQuwawGxsypITFobtgDEhAnHQIoeJddbDBBielek5Deq4IxmZVW3XG4i4M1fssz7NWRh0QIWaCAiGqEZEaxd5mg5WVbcy05Eaagm7DJkFUSqQe-YUqIybput_JLuQXWg1/s1600-h/266171.jpeg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6kHBFlE7OC1oVQuwawGxsypITFobtgDEhAnHQIoeJddbDBBielek5Deq4IxmZVW3XG4i4M1fssz7NWRh0QIWaCAiGqEZEaxd5mg5WVbcy05Eaagm7DJkFUSqQe-YUqIybput_JLuQXWg1/s320/266171.jpeg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255947085561389522" /></a><br /><br /><br>"Grønn kylling (arb.tittel)" - dette er noen få utplukk - er <br>Audun Lindholms fanzine fra år tilbake. Den er legendarisk. Etter sigende ikke innstilt, den hviler kun. Bilde nr 2 fra venstre er tilsynelatende innmontert opp ned, men er korrekt. Figuren til høyre vet jeg mindre om, bortsett fra at han i avslappet positur venter på landpostbudet.<br><span style="font-style:italic;">Takk til Susanne for fotografiene av fanzinen</span>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-79742765015548137352008-10-09T04:42:00.000-07:002008-10-11T22:21:33.693-07:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxc9n2vT6BygEKvoazAQBL_NAw8KZtZlsmX0bsPz63miVE5wuGsuSoVyPZH6xVTYZ8w__z1eP7HnAKyWu16crle7TMCkXKnvXISgGyU7sxRDeHJjPvlnnGdKiO4DOzvB5j8AkEtJkpUnHC/s1600-h/SkogmoHanByttetMegBortMedEnStudebaker.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxc9n2vT6BygEKvoazAQBL_NAw8KZtZlsmX0bsPz63miVE5wuGsuSoVyPZH6xVTYZ8w__z1eP7HnAKyWu16crle7TMCkXKnvXISgGyU7sxRDeHJjPvlnnGdKiO4DOzvB5j8AkEtJkpUnHC/s320/SkogmoHanByttetMegBortMedEnStudebaker.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255118302466641042" /></a><br /><br />Debut 1999: Kritikerrost, kulterklært, klassikernominert - også pga tittelen:<br /> <span style="font-style:italic;">Han byttet meg bort med en Studebaker</span>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-68044668845609872872008-10-09T04:41:00.000-07:002008-10-09T04:42:32.799-07:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2PQaavkZJd4jOZCXwVsNDVoFOm51HrMp_OgTnzSS901xMM76YyA1qUGBi8ier-6L9XXjM9MwOynLk3X9ZMbz4etIpZt2dWduUg5gaIq1WsGcWIGKXfPfwfswaYKK4OATolIFCsdANzW6B/s1600-h/SkogmoUnderHoldning.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2PQaavkZJd4jOZCXwVsNDVoFOm51HrMp_OgTnzSS901xMM76YyA1qUGBi8ier-6L9XXjM9MwOynLk3X9ZMbz4etIpZt2dWduUg5gaIq1WsGcWIGKXfPfwfswaYKK4OATolIFCsdANzW6B/s320/SkogmoUnderHoldning.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255118084147714034" /></a><br /><br />En stram og kresen bok.Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-92169393828429785072008-10-09T04:40:00.000-07:002008-10-09T04:41:40.588-07:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhhK-YrpfpRd2l9CnRgQpIf6Bk7OUt_qDZFHu8KDcF2MWJg63sFW1oNi1JPDek_JTjhGOXGTyKgp7xBdGnX5AX3BskHhVCwsuQUMjalWNulrJxSlWS3_uzuG39rLEqx7rG0l5lZJtSJDJp/s1600-h/SkogmoFallFraLitenHoyde.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhhK-YrpfpRd2l9CnRgQpIf6Bk7OUt_qDZFHu8KDcF2MWJg63sFW1oNi1JPDek_JTjhGOXGTyKgp7xBdGnX5AX3BskHhVCwsuQUMjalWNulrJxSlWS3_uzuG39rLEqx7rG0l5lZJtSJDJp/s320/SkogmoFallFraLitenHoyde.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5255117871216591586" /></a><br /><br />Morsom, denne!Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-39116873694239554932008-10-07T09:03:00.000-07:002008-10-09T04:49:26.336-07:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheIjOlHxRzNWPQn2KB6OsDCQWIxLrqxvqke9nrQVRCjVJxtXKx3yRri24Jhnc9ZBfIsxstXZI3IGnS_4OfQBk_Sf7GqDSsZbykQ04infnGJ1lQxxViXy1hLdi2QDuckV0cWVesMYjuB2Xs/s1600-h/SkogmoSomPorselenKanskje.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheIjOlHxRzNWPQn2KB6OsDCQWIxLrqxvqke9nrQVRCjVJxtXKx3yRri24Jhnc9ZBfIsxstXZI3IGnS_4OfQBk_Sf7GqDSsZbykQ04infnGJ1lQxxViXy1hLdi2QDuckV0cWVesMYjuB2Xs/s320/SkogmoSomPorselenKanskje.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5254443357215610018" /></a><br /><br />Et friskt pust, og trykt i nytt opplag.Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-27608163462510067222008-10-07T09:02:00.000-07:002008-10-09T04:51:44.010-07:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihvKst3ZvrxvgnU52O2ji_YeZPqFDVuTPLO9ob6Nrf7bXSAJLcSDBG1LphwsgRIzvt7l1rFhVPxA2Zrku9XooWzeSzC8OpfVkVznYDfbgGZvyWFNYiEWIDg2Tmt4D-irO4_ocxltMgm6wm/s1600-h/SkogmoKortvarigLykke.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihvKst3ZvrxvgnU52O2ji_YeZPqFDVuTPLO9ob6Nrf7bXSAJLcSDBG1LphwsgRIzvt7l1rFhVPxA2Zrku9XooWzeSzC8OpfVkVznYDfbgGZvyWFNYiEWIDg2Tmt4D-irO4_ocxltMgm6wm/s320/SkogmoKortvarigLykke.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5254443129634670818" /></a><br /><br />Pensum. <br />Min samlede kortprosa<br />utgitt som billigbok.<br />Bokhandleren har den!Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-38896077812144069222008-10-06T05:03:00.000-07:002008-10-11T22:25:10.894-07:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlkTG17BdtqfBvdfqVqjxGRZmo2FuEVlh_SF5S1c4GrijkVMuotyUo8XqS2WUqrUrsQsIkm4R9Nfr9TPsijDS1Zuv_qCwkzmFCZcV96ov1jX3Wcaao1_tsWJFRR6xAF6mkwHl6QhgP0Cce/s1600-h/2855877734_c7de760ec8.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlkTG17BdtqfBvdfqVqjxGRZmo2FuEVlh_SF5S1c4GrijkVMuotyUo8XqS2WUqrUrsQsIkm4R9Nfr9TPsijDS1Zuv_qCwkzmFCZcV96ov1jX3Wcaao1_tsWJFRR6xAF6mkwHl6QhgP0Cce/s320/2855877734_c7de760ec8.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5254010583277500514" /></a><br /><br />Det var en gang ..<br /> <br><br />Manus til "Grønn <br>kylling (arb.tittel)"Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-66212271455771371072008-08-13T00:51:00.000-07:002008-10-13T00:57:55.801-07:00Vinduet 1-2008, red. Audun Vinger.<br />(Utdrag av omtale:)<br /><span style="font-weight:bold;">Egen håndlaget bok i bladet!</span> <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9nxGjIfsQn6smx7mWGZ47is5pWH8uWHa8tmG2vUtjDDLz_WQpOC9WKGQSl_txPA2-IE0Rz_LvAwonRdzmBaZmC6mGn1qeGnyw1ipiupSrfn0HUSr9LSAAIuXDhojiRLB-zt9RB_OvzmGa/s1600-h/Vinduet3_forside440.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9nxGjIfsQn6smx7mWGZ47is5pWH8uWHa8tmG2vUtjDDLz_WQpOC9WKGQSl_txPA2-IE0Rz_LvAwonRdzmBaZmC6mGn1qeGnyw1ipiupSrfn0HUSr9LSAAIuXDhojiRLB-zt9RB_OvzmGa/s320/Vinduet3_forside440.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256521149520856882" /></a><br />(Dette er Vinduet 3-2008)<br /><br />Boka er under hardt press. Utvalget i <br />bokhandlerkjedene svekkes. Sterke krefter vil ha vekk <br />hardbackutgaven fra markedet, til fordel for billigere <br />pocketbøker. Noen foretrekker lydbok, andre liker <br />elektroniske lesebrett bedre, ja noen høyt oppe <br />i forlagsverden sverger til mobiltelefonen som den best <br />egnede plattformen. <br /><br />Mindre forlag som H Press og Gasspedal <br />har bevist at det ikke er <br />størrelsen det kommer an<br /><br />på. Det er viljen. Derfor vil vi i hver utgave av Vinduet legge ved en bok, som bare er din. Bøkene er laget i samarbeid med Kai Gjelseth, første-<br />amanuensis ved Statens håndverk- og kunstindustriskole.<br /><br />Førstemann ut er <span style="font-weight:bold;">Bjørn Skogmo</span> og hans <span style="font-style:italic;">Samlede Dikt.</span> <br />Skogmo har tidligere gitt ut en rekke flotte kortprosasamlinger, og i fjor kom han med den svært korte romanen <span style="font-style:italic;">Som porselen kanskje, en roman om en roman.</span> Dette er første gang hans poesiproduksjon fra 1969 til i dag er samlet i bokform. Det er i alt åtte dikt, og alle er illustrert i farger av Kai Gjelseth.<br /><br>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-3374927789094882872008-02-10T03:40:00.000-08:002009-07-21T00:47:38.625-07:008 bøker<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibAcdEHqcezl429OuHudBENGTU40Q30zYL2gG6_NymLaPq_aR1BF61YPgciV90QUiwlM30vpo2o0MtocYj92ldN-RyFee6EHe338gSEZcYy7FSbS-3mxMvH_-N47rvpQbpohOoZHq7WLHj/s1600-h/_spurver_tittel_jpg_740064x.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibAcdEHqcezl429OuHudBENGTU40Q30zYL2gG6_NymLaPq_aR1BF61YPgciV90QUiwlM30vpo2o0MtocYj92ldN-RyFee6EHe338gSEZcYy7FSbS-3mxMvH_-N47rvpQbpohOoZHq7WLHj/s320/_spurver_tittel_jpg_740064x.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256545297968834578" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />2009 <span style="font-style: italic;">jungel.bok</span> Ny og utvidet utgave, Biblioteket Gasspedal. Lanseres på Tekstalliansen, Litteraturhuset i Oslo, 22. august.<br />2008 <em> Samlede dikt.</em> Utklippsbok, Vinduet 1-2008, Gyldendal.<br />2007 <em>Som porselen kanskje.</em> Roman om en roman. 56 sider. 2. opplag. Kolon Forlag.<br />2006 <em>Kortvarig lykke.</em> Kortprosa i samling. Billigbok, 176 sider. Kolon Forlag.<br />2005 <em>Fall fra liten høyde.</em> Kortprosa. 56 sider. Kolon Forlag.<br />2003 <em>jungel.bok</em> Fortelling. 24 sider. Biblioteket Gasspedal nr 1.<br />2003 <em>Under holdning.</em> Kortprosa. 56 sider. Kolon Forlag.<br />1999 <em>Han byttet meg bort med en Studebaker.</em> Kortprosa. 72 sider. Kolon Forlag.Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-83725297345897942012007-10-18T03:46:00.001-07:002008-10-18T21:21:03.744-07:00Briljante bruddflaterHenning Karlbom. Moss Avis. 13.10.07<br /><br />Hvor lang er egentlig en roman? Bjørn Skogmo har skrevet et halvt hundre sider, og det er utvilsomt en roman.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP7QE-2y6Ym0peCaSLu2Be-DprIZK59UfmpZbzJQ9IlRWviXnCXYnvTCY_Zx8wGXdzQEvhCiVGQJ3sCrHa9tEa2Vfy84n8n10vQENga-VakXobNofvXe3Ae-icf0FbBikQgleCaYSjgYMU/s1600-h/Sunflower.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgP7QE-2y6Ym0peCaSLu2Be-DprIZK59UfmpZbzJQ9IlRWviXnCXYnvTCY_Zx8wGXdzQEvhCiVGQJ3sCrHa9tEa2Vfy84n8n10vQENga-VakXobNofvXe3Ae-icf0FbBikQgleCaYSjgYMU/s320/Sunflower.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5258715187067447090" /></a><br /><br />Forfatteren (født 1948) har vist seg som en spennende prosaist gjennom fire små utgivelser på Kolon forlag før årets bemerkelsesverdige <em>Som porselen kanskje,</em> som altså er en "roman om en roman".<br><br> Undertittelen peker mot det enkle faktum at fortelleren tenker over hva som må til for å skrive en fulltrefferroman som går til topps på salgslistene og gir ham plass i kurvstolen i "Bokbadet". Det kan virke som et ulidelig selvopptatt prosjekt, et rent svermeri for anerkjennelse og rikdom. Sånn er det ikke. Forfatteren Skogmo har skapt romankompleksitet av de 55 små sidene ved at det ene oppdiktete nivået glir inn og ut av livet til den tenkende fortelleren. Fordi bokens forteller tilsynelatende skaper teksten mens han tenker, blir leseren ledet til å tro at boken blir klistret sammen i takt med at han leser og blar. Sagt enklere: fortelleren skriver en roman mens han stadig rapporterer til leseren hvordan det går. <br><br>Av slikt oppstår det spørsmål: Kanskje har romanens bruddstykker hengt sammen før, omtrent som en suppebolle av porselen limt sammen etter å ha gått i knas? Og kanskje er det nettopp denne formen for bandasjert helhet som utgjør det romanmessige? <br><br>At teksten også er utstyrt med fotnoter og tanker om kollegaers forfatterskap, kan lede tankene hen til fjorårets Solstad-roman Armand V. Men Som porselen kanskje fremstår absolutt ikke som tjuvlån av Solstads ide til en eksperimentell romantekst. Hvorfor ikke? Delvis fordi Skogmos nølende forteller forblir interessant mens han lever et liv ved siden av skrivingen, truet av sykdom og på fylla på kafé. Men først og fremst fordi refleksjonsnivået og den tekniske virtuositeten i teksten diskvalifiserer sidetallet som sjangerkrav til en roman. Derfor får denne ultrakorte romanteksten et langt liv i leseren.<br><br>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-39393557386672642542007-10-17T05:08:00.000-07:002008-10-18T21:23:30.212-07:00Ukens "snakkis"<br><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvaCcGaiDqU152mnjNuPSPcAO5AvbJlplv5ohh7HQZXCAFgbeHPZvSEbS0cWP4lkh3dJlv_ulYk3gsct5xGEh0P3-6kT2dkRJP4QkPJiLJwCa8-Vos5kzzhkqLGhltJe0E__QKUquMc2dj/s1600-h/240x320.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvaCcGaiDqU152mnjNuPSPcAO5AvbJlplv5ohh7HQZXCAFgbeHPZvSEbS0cWP4lkh3dJlv_ulYk3gsct5xGEh0P3-6kT2dkRJP4QkPJiLJwCa8-Vos5kzzhkqLGhltJe0E__QKUquMc2dj/s320/240x320.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5258523618897958658" /></a><br><br />Jorid Mathiassen. Bok og Samfunn. 15.10.2007 <br /> <br />«Høstens korteste roman», slo forlegger Torleiv Grue i Kolon fast da han presenterte «Som porselen kanskje». På 56 sider gir Skogmo oss innblikk i en forfatters hverdag med dens fadeser og forlystelser. <br /><br />Dette er en roman om en roman, en roman jeg-fortelleren har store planer for. Han vil intet mindre enn å komme med på Bokbadet og bli intervjuet av Anne Grosvold. Han fabler om dette nesten til alle døgnets tider. Forleggeren hans forsøker å dempe forhåpningene og sier at å bli invitert til Bokbadet uten å ha utgitt bok i Bokklubben Nye Bøker bare skjer unntaksvis. Hvis det i det hele tatt forekommer.<br /><br />Men vår mann lar seg ikke knekke så lett. Han kommer imidlertid til å tenke på at han ikke har noen kvinne med i romanen sin. Hva vil redaktøren av Nye Bøker tenke? Forfatteren er ikke sen om å skrive inn en kvinne. Han finner henne på Bunnpris på St. Hanshaugen, og det ender med at han ber henne med ut på byen. Blir romanen nødt til å ta en ny og uventet vending? <br /><br />Forfatteren har imidlertid mer enn bare en roman å bale med. Det er ikke lenger den samme kraften over morgenurinen som han er vant til, og han må av gårde til spesialist. Mens han venter på resultatet av prøvene, finner han mange høvelige diagnoser i «Huslegen». Han er heller ikke fremmed for tanken på å diskutere urinveiene med Anne Grosvold. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLlZozw2WBIojj3dS_k4J1eT6mEIJcfWEOVP9D3RIsT9OgTykvd3d8nUn23vzIadfqYkQ_mHtIidaj5e51WlGq4q6Zn0MdinJ6-dzjaVDc7gfltNgnTaN1vdl0z5cZi1Ttgw2g3ZzHngyV/s1600-h/African+Daisy.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLlZozw2WBIojj3dS_k4J1eT6mEIJcfWEOVP9D3RIsT9OgTykvd3d8nUn23vzIadfqYkQ_mHtIidaj5e51WlGq4q6Zn0MdinJ6-dzjaVDc7gfltNgnTaN1vdl0z5cZi1Ttgw2g3ZzHngyV/s320/African+Daisy.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5258714761797421522" /></a><br /><br />Dette er en liten sjarmbombe av en roman, og kanskje er den ikke bare høstens korteste, men også høstens morsomste. Den kan gjerne leses som en harselas over både forfattere og litteraturens gode hjelpere. Herlig selvironisk og uhøytidelig. <br /><br />Mellom sidene vokste det fram en temmelig underlig skrue av en forfatter som jeg ikke kunne annet enn å bli glad i. Og da det brått gikk opp for meg at han satt i naboblokka og skrev, var mitt hjerte tapt... <br /><br />«Som porselen kanskje» er imidlertid mer enn lettbeint moro. Forfatteren sniker inn både litteraturkunnskap og en miniforelesning om 1700-tallsastronomen William Herschel (og nei, det er ikke kjedelig). Alt formidlet i et språk som er lekende lett, men ikke lettvint. <br /><br />For de som synes Prousts madeleinekake kan bli litt tørr kost, lanserer Skogmo et godt alternativ: Høy gulrotkake fra Deli de Luca: «Det er en fryd å spise kaken, som foruten gulrotmassen inneholder bløte nøttebiter og annet godt, og er inndelt i ikke mindre enn fire etasjer atskilt med nøttekrem. På toppen er det et ekstra tykt lag av den rike kremen, og for meg er det naturlig å legge stykket på asjetten og spise det nedenfra. Det tykkeste kremlaget kommer da til slutt og til sin fulle rett. Å spise mer enn ett stykke er ikke vanlig og kan ikke anbefales, da blir en lett overmett.» Det siste kan jeg herved bekrefte. <br /><br />Jeg løfter blikket og ser ut på månen, den som forfatteren i «Som porselen kanskje» er så opptatt av. Den som får ham til å undre på om han kanskje sitter der og skriver på en diktsamling, og slett ingen roman. I så fall er det vel mer enn tvilsomt at det blir noe besøk i Bokbadet...Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-59963698441308483812007-09-19T03:42:00.000-07:002008-10-11T10:51:32.063-07:00Sjøvegen til India<br><br />Diktet "Sjøvegen til India" ble trykt i Klassekampens Bokmagasin<br>lørdag 15. september. <br>Det var for anledningen oversatt til nynorsk av Ina Bache-Wiig. <br>Andre versjoner av "Sjøveien" har stått i Journal Ka og Hvedekorn. <br>Den endelige utformingen kan studeres i "Samlede dikt", Vinduet 1-2008.<br>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-19048598203544987292007-09-14T14:05:00.001-07:002008-10-11T22:53:46.167-07:00Nytt opplag av PorselenDa Dagsavisen anbefalte "Som porselen kanskje" mente Wetle Holtan at den "har kultstempelet i panna". En kultbok leses gjerne av en liten krets. Denne romanen om en roman ser ut til å nå ut til flere enn en gruppe entusiaster. <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit15WlM4DkiY7fN-6cfvdyKqj70_qEkEjJtY2ayz8GxLcQsJ4h5htwb5X3ChXQ6hOJbWFYPYxktIb3XwFvzGwn34BvlelqQtzhiPPejYNl5O71WSI4DmHjImnj1In2jztWCcfUvg4AZgbD/s1600-h/SkogmoSomPorselenKanskje.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit15WlM4DkiY7fN-6cfvdyKqj70_qEkEjJtY2ayz8GxLcQsJ4h5htwb5X3ChXQ6hOJbWFYPYxktIb3XwFvzGwn34BvlelqQtzhiPPejYNl5O71WSI4DmHjImnj1In2jztWCcfUvg4AZgbD/s320/SkogmoSomPorselenKanskje.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256141364531704626" /></a><br /><br><br /><br />Samme dag hadde Klassekampens Bokmagasin en notis: "Vi noterer at årets korteste roman, Bjørn Skogmos "Som poselen kanskje" (Kolon) er kommet i nytt opplag. Ikke dårlig for en liten flis på 56 sider, som ifølge Wetle Holtan<br>i Dagsavisen "har kultstempelet i panna". På den annen side kalles vel også Kerouacs bestselger "On the Road" en "kultbok". Skogmo er ellers en måteholdets mann. Vi hører forlydender om at hans "Samlede dikt" snart skal publiseres i et av landets litteraturtidsskrifter. Det dreier seg om tilsammen sju vers - ett av dem finner du på side 44 i dagens avis."<br /><br />Da Carl Joakim Gagnon anmeldte Porselen i Morgenbladet tok han utgangspunkt i et opptrinn i boka og sa: ”Du er godt trent. Vi elsker stilen din. Bare hopp, Bjørn Skogmo!”<br /> <br /><span style="font-style:italic;">Studebakeren</span><br />"Han byttet meg bort med en Studebaker" fra 1999 blir fortsatt lest. Der handler tittelfortellingen om Mary, en husmor som blir byttet bort mot en bil. Hun tar det med fatning, og reiser avsted i en Buick Roadmaster ved siden av sin ordknappe, nye mann, som hun aldri har sett før. <br /><br /><span style="font-style:italic;">jungel.bok</span><br />Fortellingen "jungel.bok", utgitt som nr 1 i Audun Lindholms "Biblioteket Gasspedal", er utsolgt, men kan lastes ned gratis fra http://gasspedal.org <br>En bitteliten bok med høy temperatur, illustrert av Marit Jonas.<br /><br><br>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-2960076591195634212007-09-13T09:49:00.000-07:002008-10-11T23:03:16.936-07:00Kort og svært godt: Prosa med trykk og presisjonBjørn Skogmo:<br />«Fall fra liten høyde»<br />Kolon Forlag<br /><br />Anmeldt av SiINDRE EKRHEIM, Bergens Tidende, 07.11.2005<br /><br /><strong>Bjørn Skogmos prosatekster </strong>framstår med freidig snert, absurd humor og tydelige poetiske kvaliteter. Tekstene i «Fall fra liten høyde» befolkes av kjente størrelser fra media, film og norsk samtid og er, i den grad det lille prosaformatet tillater, proppfulle av vitnesbyrd om lest litteratur og referanser til forfattere og populærmusikk. Frank Zappa, Iggy Pop og Tom Waits dukker opp side om side med Richard Brautigan, Peter Bichsel eller den vest-afrikanske forfatteren Adewale Maja-Pearce.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjKYw1qCtUTt3Q_eBuPpGguVsG9S_E8kxy7X-izINlRdrsUZ1ebEIkPxjBwGVoC57N-beoMpCteX4N4oRPAqWiZyxsy4wPTH32dHyeAl_XmzQ7_zDta0D5EwLNcPygVxYh2WJaHqaLENaI/s1600-h/Red+Apple.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjKYw1qCtUTt3Q_eBuPpGguVsG9S_E8kxy7X-izINlRdrsUZ1ebEIkPxjBwGVoC57N-beoMpCteX4N4oRPAqWiZyxsy4wPTH32dHyeAl_XmzQ7_zDta0D5EwLNcPygVxYh2WJaHqaLENaI/s320/Red+Apple.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256143432798026754" /></a><br /><br /><strong>Også rykter, sladder </strong>og notiser fra aviser, tv og ukeblad, som kleber seg til hjernen enten en vil eller ei, sirkulerer utvungent i tekstene og er så effektivt gjenfortalt at det iblant virker som om stoffet stammer direkte fra våre folkeeventyr. Ta den piskende teksten der friidrettsstjernen Marius Bakken figurerer, eller stykket «Glans» der kronprinsessens gjestebud for de svake og utstøtte beskrives i en prosa ispedd halte rim i konfirmasjonssangtradisjonen. I den siste antydes muligens også jeg-personens, og disse tekstenes, ubehagelige og kompliserte forhold til samtiden, der jeget karakteriserer seg selv slik: «som den eneste i skyggen kaster jeg glans over uhyggen».<br /><br /><strong>I «Røyk og kaffe, </strong>kaffe og røyk» får jeg-fortelleren øye på, i køen til Nesoddbåten, Arve Tellefsen og andre kjentfolk. De er på vei til Per Kleivas 70-årsdag. Oppe på dekk røyker han og drikker kaffe og leser og siterer fra et avisoppslag om Jim Jarmuschs film, Coffee and Cigaretts og spekulerer over egen alder i forhold til Jarmusch. Når teksten avsluttes med at han «hadde følesen av at jeg var kommet fem år for sent eller tidlig», markerer jeget seg som usamtidig, han står utenfor både bursdagsfølget til Per Kleiva og er endog aldersmessig skilt fra Jarmusch.<br /><br /><strong>Følelsen av å berøre </strong>en autentisk samtid er sterk i disse korttekstene. Det er derfor overraskende å konstatere at realismen skapes ved at tekstene aldri selv tangerer virkeligheten, men nesten bare gjenforteller andrehåndsberetninger fra litteratur, film og media. Men når det gjøres med språklig snert og inkorporerer et jeg som hele tiden tar stilling, et jeg som peker på seg selv som litterær instans og på teksten som framstilling, punkteres og løses virkelighetsframstillingen opp.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjKYw1qCtUTt3Q_eBuPpGguVsG9S_E8kxy7X-izINlRdrsUZ1ebEIkPxjBwGVoC57N-beoMpCteX4N4oRPAqWiZyxsy4wPTH32dHyeAl_XmzQ7_zDta0D5EwLNcPygVxYh2WJaHqaLENaI/s1600-h/Red+Apple.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjKYw1qCtUTt3Q_eBuPpGguVsG9S_E8kxy7X-izINlRdrsUZ1ebEIkPxjBwGVoC57N-beoMpCteX4N4oRPAqWiZyxsy4wPTH32dHyeAl_XmzQ7_zDta0D5EwLNcPygVxYh2WJaHqaLENaI/s320/Red+Apple.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256143432798026754" /></a><br /><br /><strong>I den tredje delen </strong>i boken, «Høyde», som på punktromanens vis forteller om en reise til Aurskog-Høland og Skogli for der å avlegge forfatterne Per Petterson og Levi Henriksen en visitt, møter vi Henriksen i et mytologisk landskap, iscenesatt eller malplassert i de omgivelsene han skildrer i sin litteratur: «Jeg kikket på Levi. Jo, ganske riktig, han sto med nypussede cowboystøvler midt i åkeren».<br /><br /><strong>En tekst som tar utgangspunkt </strong>i noe Ole Robert Sunde har fortalt, karakteriserer hvor krevende kortprosasjangeren kan være: «Det heter seg at det vanskeligste er å starte og stoppe en tekst». Etter mine begreper makter i alle fall Bjørn Skogmo denne vanskelige kunsten. Til nå er det kommet tre kortprosasamlinger fra hans hånd, blant andre «Han byttet meg bort med en Studebaker» fra 1999 og «Under holdning» fra 2003. De har alle vært av høy klasse. Og det er ikke bare fordi den foreliggende samlingen inneholder både essay, roman og novelle, at en saktens kan spørre seg: <strong>Hva skal en egentlig med mursteinsromaner når en har Bjørn Skogmos kortprosatekster?</strong>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-87263264702143740072007-09-12T01:59:00.000-07:002008-10-11T23:08:13.436-07:00Drømmen om Grosvold<br><br><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm5X1cUfpovoLtV8AVR82ZIOchNHBbFWwMeMtiDAKWaythpZinZB9KxHZBejQNaYiMH9ep33ouPE9gZIydEzCCEV4GM52E0AKWRqYMdLrWB_RuAvgJlNM-iOjOfMN3vmQ2pQ6fx9QXRvJZ/s1600-h/176064.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm5X1cUfpovoLtV8AVR82ZIOchNHBbFWwMeMtiDAKWaythpZinZB9KxHZBejQNaYiMH9ep33ouPE9gZIydEzCCEV4GM52E0AKWRqYMdLrWB_RuAvgJlNM-iOjOfMN3vmQ2pQ6fx9QXRvJZ/s320/176064.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256144945443942834" /></a>(Foto: nrk)<br /><br />Stort og smått om Bokbad og Lorry og prostata og Uranus.<br /><br />Cathrine Krøger, Dagbladet, 25.06.2007<br /><br />En roman om en roman om en forfatter som skriver en roman som muligens kan bringe ham til Bokbadet slik at han kan bli intervjuet av Anne Grosvolds «dypt raspende røykestemme». Det er hva den 56 siders korte prosaen til Bjørn Skogmo handler om. Skogmo har tidligere utgitt tre kortprosabøker, en sjanger han selv hevder er perfekt for vår travle tid «moderne, minimalistisk og tlest». <br /><br />Han er stram og poengtert, Skogmo. Og rammefortellingen er enkel nok. Jeg-personen står opp og konstaterer at morgenurinen er «avmålt og nølende». Han går til legen, tar noen prøver og venter på resultatet. Dette mens han forsøker å skrive den romanen som skal bringe ham til lykkens mål: Anne Grosvolds bokbad. <br /><br />Mye godt <br />Skogmo får sagt mye i denne korte teksten. Her er rene saksopplysninger om prostatakreft og lengden på urinrør. Her er henvisninger til Herschel som oppdaget Uranus. <br /><br />Den litterært mest vellykkede del av teksten, er episodene med kvinnen han synes han må innføre i romanen. Fordi det litterære Norge stort sett består av kvinner, ifølge ham. Kvinnen er kassadame på Bunnpris med mastergrad i antropologi. I fabuleringene rundt henne ser vi ansatser til den romanen forfatteren ikke skriver. Det er mye godt her: «Snart tråkket moren til denne kvinnen som ennå ikke hadde fått noe navn, av sted på en damesykkel med nett over bakhjulet, med solgule kornåkre på begge sider av veien.» <br /><br />Først og fremst består boka av tørrvittige kommentarer til det litterære Norge. Henning Hagerup som sitter på Sara med bok og vin. Edvard Hoem på Theatercafeen. Solstad og Fløgstad, Nesbø og Ari Behn. Og den obligatoriske turen til Lorry og Kunstnernes hus. Det blir kanskje litt slapt det hele. <br /><br />Skogmo kunne godt skrudd det nøkkelromanaktige litt mer til, og tillatt seg noen ondskapsfullheter som hadde røsket litt i kulturlivsbrummingen. <br /><br />Upretensiøs <br />Jeg må vel også innrømme at jeg synes det er noe stusslig over bøker som handler om den store romanen som aldri blir skrevet. Det blir så litterært selvrefererende, litt smått og norsk. Også med tanke på at Skogmo tidligere har skrevet tekster med samme tema. På den annen side er Skogmo en så upretensiøs, humoristisk og poengtert forfatter at han kan tillate seg tematikken.Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-72139930484855465072007-08-29T01:11:00.000-07:002008-10-16T00:10:02.436-07:00På sporet av en romanBjørn Skogmos kortroman <em>Som porselen kanskje</em> er en underfundig tiltenkt raljering over den store romanens gunst.<br /><br />Bjørn Skogmo:<br />Som porselen kanskje<br />Kolon<br /><br />Anmeldt av Ole Andreas Sandberg, Hamar Arbeiderblad, 29. august 2007<br /><br />Forfatteren tar ganske tidlig tak i sine egne tanker omkring forfatterrollen, og spør seg: Hva med å skrive den store romanen? Han innrømmer gjerne at det kunne vært spennende. Samtidig blottlegger han en sjenanse og usikkerhet for hva det måtte medfølge av oppmerksomhet.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaB61IzwIQIVjv4fp8SvjcKbSaRJa9TbgjSXebz6vL8akXSIeuz9D7NY2iZRT_nDLTBkQdNXQnjeAA38N88KTEZvSq8Bepa2zqlPDSnXG1wKPMc7HxeF59NpMEPvy8ixZ8EzkyMrB1qa1a/s1600-h/Bonsai.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaB61IzwIQIVjv4fp8SvjcKbSaRJa9TbgjSXebz6vL8akXSIeuz9D7NY2iZRT_nDLTBkQdNXQnjeAA38N88KTEZvSq8Bepa2zqlPDSnXG1wKPMc7HxeF59NpMEPvy8ixZ8EzkyMrB1qa1a/s320/Bonsai.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5257644985595713298" /></a>Med dette som rammefortelling fester han lit til sin egen skriveprosess, som viser seg å handle om ganske mye annet enn et mulig litterært gjennombrudd. Tankene som kommer fram, dreier seg ikke bare om en fritt fabulerende drøm; å bli invitert til Bokbadet, men konsentrerer seg også om opplevelsen av en sykdomssituasjon - og ikke minst følelsen av å sysle med et språk og med bedrifter som passer best i en smålendt form:<br /><br />«Penger, ære og berømmelse, tenkte jeg, ut av søvnen, opp av stolen. Jeg hadde brukt to dager på å skrive tolv linjer, og med et slikt tempo ville jeg ikke komme tidsnok i mål. En av oss ville falle død om, enten Grosvold eller jeg, før jeg ble ferdig.»<br /><br />FORFATTERENS ERFARING av at det går smått med den store gjennombruddsboka er likevel et middel for å dra fram det karakteristiske i kortromanen, en tekst som viser seg å være mest tilpasningsdyktig Skogmos egne luner og kvaler; enten han ramler ut på en fyllekule, studerer astronomi, slentrer om i sitt lokale bymiljø, eller gjør noen spredte forsøk på å møte kulturlivets indre kretser. Dette blir det mye godartet humor ut av, en humor som brer seg med tekstens artige sideblikk.<br /><br />BOKA <em>Som porselen kanskje</em> er et levende bevis på at det å ikke kunne skrive, ikke finne ordene, likevel kan være et godt nok alibi for å ende opp med en bok - en roman om en roman, om en forfatter, som ender med å være seg selv lik.<br />Skogmo opererer best i kortprosaens og kortromanens landskap, her finner han mye av sin forfatterpersonlighet, som kan sies å stå til regning for mange underligheter og sære interesser.<br /><br />Et vesentlig poeng er at han er oppriktig nok med det til at fasettene i teksten virker velplasserte. Dette er nettopp en bok en kan humre av, slik den til tider svever av gårde, med fargerike innskytelser underveis. Og det skal vel sies at for bokas del er det bra det blir som det blir med romanen.<br /><br />SKOGMOS KRITISKE HUMOR kan flyte litt ut i viderverdigheter, før teksten henter seg inn igjen. Når dette ikke alltid fungerer, er det samtidig et vesentlig trekk ved denne dikteren - at han trekker inn pussige detaljer og litterære rariteter. <em>Som porselen kanskje</em> er en elegant liten bok med mye karakter.<br><br>Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-69020765376035659212007-08-27T05:21:00.000-07:002008-10-11T23:15:52.891-07:00Prosa frå sidelinjaBjørn Skogmo:<br />Under holdning<br />Kolon Forlag <br /><br />Helge Torvund, Dagbladet, 08.12.2003<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEzUflP36D7u6JDbtJjpBSWnBLZO-665FDg98Oirgg4rQ_rj9NY4h2LbpBi2a6BUjJcvEOO6Lf3pT2wrkEyYyG8QXClIkBFTiUMctNpzT1Yt5zF3fIl7RwetBu0AHqZWQdsglCtZ2EcRXB/s1600-h/SkogmoUnderHoldning.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEzUflP36D7u6JDbtJjpBSWnBLZO-665FDg98Oirgg4rQ_rj9NY4h2LbpBi2a6BUjJcvEOO6Lf3pT2wrkEyYyG8QXClIkBFTiUMctNpzT1Yt5zF3fIl7RwetBu0AHqZWQdsglCtZ2EcRXB/s320/SkogmoUnderHoldning.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256147048785066818" /></a><br /><br />Eit høgdepunkt i den nye boka til Bjørn Skogmo er teksten «Tilpasningens kunst», som kan gje ein ei kjensle av at René Magritte møter Svava Jakobsdóttir i soverommet til Kafka: <br />«Da vi holdt på å våkne oppdaget jeg en sprekk i bakhodet hennes, et rent og tørt snitt med marmorert kjøtt til begge sider. Det kunne se ut som en skarp øks hadde stått der mens hun sov, og etterlatt en kløft gjennom hodebunnen og kraniet. Jeg satte meg opp og så hodet mitt i speilet. Ansiktet var smalt som en øks.»<br /><br />Elles er her mange korte notat basert på lesefrukter og fokusering på småabsurde saker frå aviser, utelivsanekdotar og av og til mindre spennande ordspel. Det er liksom ingenting stort og prangande over noko av dette. Dårlege radiobatteri, ei halv whisky, Sandemose på bussen, og spørsmålet om kva side av vegen Esso-stasjonen ligg. <br /><br />Ja vel, tenkjer ein, og trur kanskje ikkje at dette kan setja mykje merke etter seg. Men det rare er at ein vert sitjande att med eit liv i hendene. Ein levande, litt pjuskete eksistens som kjem gjennom skogen, ser opp på stjernene, og gjennom sine konsentrerte og velformulerte og likevel alminnelege setningar på eit underleg vis grip tak i lesaren og får desse kvardagslege småtinga til å opna opp for medkjensle, vidd og ei alltid tilstadesverande einsemd: <br /><br />«Jeg ble svimmel og måtte se ned. Jeg var kommet ut på en stor, åpen flate der noen hadde gått, og der borte så jeg bussholdeplassen.» <br /><br />Nett der har me nemleg vore, alle samanBjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-18724659689253851522007-08-14T02:50:00.000-07:002008-10-11T23:23:09.761-07:00Forfatteren som antiheltAftenposten<br /><br />Bjørn Skogmo<br />SOM PORSELEN KANSKJE<br />Roman om en roman<br />56 sider. Kolon Forlag, 2007<br /><br /><br />Så vidt jeg kan huske er Bjørn Skogmos nye bok "Som porselen kanskje", med sine 56 sider, den korteste romanen jeg har lest hittil. Så avrunder Skogmo også med å spørre seg hvorvidt det faktisk er en roman han har skrevet. Men ja, jo, hvorfor ikke? <br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT_PbD1aP829YKMw4XzB-D1mwZOZQFS1J7h-S5IjTcmLGGX3352OT4hzY_MYqadalselDQdfJBDlx5tkzwI-7xjuexMh1UgfBjldzhjXkf9gfKlC20sK49t2FtMj12oAk0uTe9eAurKxXH/s1600-h/266171.jpeg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjT_PbD1aP829YKMw4XzB-D1mwZOZQFS1J7h-S5IjTcmLGGX3352OT4hzY_MYqadalselDQdfJBDlx5tkzwI-7xjuexMh1UgfBjldzhjXkf9gfKlC20sK49t2FtMj12oAk0uTe9eAurKxXH/s320/266171.jpeg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5256148680120500386" /></a><br /><br />Kortromanen er forøvrig en etablert genre, og merkelappen brukes gjerne for å definere bøker som befinner seg på grensen mellom novelle og roman. En moderne klassiker i denne kategorien er franske Marguerite Duras' uforglemmelige "Moderato cantabile", et mer nylig eksempel er danske Peter Adolphsens "Machine" som kom på norsk tidligere i år.<br /><br /><br /><br /><br />Ambisjoner.<br /><br />Skogmo siterer ironisk nok fra Thomas Pynchons over 700 sider tykke roman "Mason & Dixon" i epigrafen, og man kan jo trygt si at det snarere er en slik "storslagen" roman han burde ha skrevet, dersom han virkelig skulle klare å komme med i Bokbadet hos Anne Grosvold, som er motivasjonen hans alter ego oppgir for å forsøke å skrive en roman i stedet for kortprosa (Bjørn Skogmo har tidligere utgitt tre fine samlinger med kortprosa, samt en liten fortelling): "Ja, jeg ville på Bokbadet. Ja, jeg ville bli rik og berømt. Det er nå eller aldri, tenkte jeg, og satte kursen for forlagshuset, men redaktøren dempet mine forhåpninger, han ga meg i grunnen ikke særlig håp."<br /><br />Antihelt.<br /><br />Men håp eller ikke, vår antihelt, som plages med urinveissykdom og sjenanse, gjør uansett et forsøk. "Som porselen kanskje" er en roman som handler om en forfatter, tilsynelatende til forveksling lik Bjørn Skogmo selv, som forsøker å skrive en roman om seg selv, og det er ganske festlig lesning. Særlig da han finner ut at han må ha en kvinne inn i romanen, tar leken med grensen mellom fiksjon og virkelighet av. Ellers er det også her, som i Skogmos tidligere bøker, sterke innslag av nedtegnelser som kan beskrives som henholdsvis anekdotiske og leksikalske. Nytt i forfatterskapet er imidlertid de mange fotnotene, som kanskje kan leses som en hilsen til Dag Solstad? "Hver gang jeg leser noe av Solstad holder jeg på å gi opp", skriver Skogmo et sted. <br /><br />"Som porselen kanskje" er en småtrist og humoristisk fortelling, neppe stor nok til å inngå i bestselgersirkuset, men den kan likevel anbefales. Jeg kjedet meg ikke, for å si det sånn.<br /><br />MARIANN ENGEBjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5661334724369770347.post-68557539056216519232007-07-30T23:46:00.000-07:002008-10-19T23:15:32.432-07:00Sjenanse og bluferdighetBjørn Skogmo:<br />Som porselen kanskje<br />Roman om en roman<br />56 sider. Kolon Forlag, 2007<br /><br /><span style="font-style:italic;">Du er godt trent. Vi elsker stilen din. Bare hopp, Bjørn Skogmo!</span><br /><br />Anmeldt av Carl Joakim Gagnon. MORGENBLADET, 6. juli 2007<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_9MQqOuXexu2Ng6vC1Ixbbzu-4UULMkLsntj8hYrI1XX-7vHKD_1DsjDrY1de9b5Lxm6S_saezq9UDPDOL6hUafJnrv7jT7NhyeGzFA4MwrjFrAZOqO2jBVyNbpEPs_Thlc33tikzPkwt/s1600-h/Raratonga+Mask.gif"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_9MQqOuXexu2Ng6vC1Ixbbzu-4UULMkLsntj8hYrI1XX-7vHKD_1DsjDrY1de9b5Lxm6S_saezq9UDPDOL6hUafJnrv7jT7NhyeGzFA4MwrjFrAZOqO2jBVyNbpEPs_Thlc33tikzPkwt/s320/Raratonga+Mask.gif" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5257646790335237490" /></a><br />Som den prøvende tittelen tilsier, er Som porselen kanskje en sjenert roman. Bokens største begrensning er at den, i likhet med en masse sjenerte mennesker, ikke ser ut til å forstå hvor interessant den kunne ha vært. Fremdeles har Yeats rett: «The best lack all conviction, while the worst are full of passionate intensity.» Men før jeg okker meg over romanen Skogmo kunne ha skrevet, hvorfor ikke glede seg litt over teksten vi har?<br /><br />Som porselen kanskje er en sjarmerende fortelling om en forfatter vi må anta er Skogmo selv, som litt betuttet må fastslå at han har begynt å fantasere om Anne Grosvold. «Hvorfor er jeg så besatt av tanken på Bokbadet?» spør han, og reflekterer melankolsk: «Penger, ære og berømmelse … Jeg hadde brukt to dager på å skrive tolv linjer, og med et slikt tempo ville jeg ikke komme tidsnok i mål. En av oss ville falle død om, enten Grosvold eller jeg, før jeg ble ferdig.»<br /><br /><strong>Kafébok</strong><br /><br />Dermed dikter Skogmo opp Lisa Hummervik, en riktig søt sosialantropolog ansatt på Bunnpris. For å få litt kjærlighet inn i bildet, kanskje fordi han er ensom, og fordi han kan, dikter han også seg selv inn i historien. Og vips: samleie ved Sognsvann. Dette er hele romanen i romanen, og boken munner ut i en slags dagdrøm om Bokbadet-invitasjonen romanen om Lisa Hummervik forhåpentligvis vil føre til.<br /><br />Skogmo forteller alt dette på en så lett, men tenksom måte, med så mange sympatiske, små underfundigheter, at jeg begynte å lure: Kan man bare ringe forfattere og be dem ut på en halvliter? Som porselen kanskje er i hvert fall en utmerket liten kafébok, eller kunne vært det, om Kolon Forlag hadde funnet en måte å utgi en 56-siders flis for mindre enn 228 kroner på.<br /><br /><strong>Klovnaktig</strong><br /><br />Problemet med sjenanse er at den gjør det vanskelig å løfte blikket fra sine egne tær. Skogmo er bare så altfor klar over dette. I litteraturen, skriver han,<br /><br /><span style="font-family:arial;">kan jeg være både klovn og maestro. Med livet er det annerledes, i livet går jeg ofte med bøyd nakke og glaner i bakken. Jeg tar sjelden ordet i forsamlinger. Jeg kan sprudle på tomannshånd, men blir enten stiv og kluntet eller klovnaktig når det er mange til stede. Da er jeg som skihopperen øverst i ovarennet som aldri får seg til å gli ut fra bommen.<br /></span><br />Da er Bjørn Skogmo som forfatteren som aldri finner motet til å sette seg ned og skrive den store romanen om den idealistiske sosialantropologen Lisa Hummervik og hennes tilfeldige møte med en tenksom norsk forfatter med uryddig økonomi på kafeen Schrøder, deres kurtise ved Sognsvann og deres rike og magiske liv siden. Isteden ble han tenksom og skrev en roman om en roman. Selvfølgelig kan du lande i stolen på Bokbadet, og viktigere litterære fora. Bare ta mot til deg og hopp, Bjørn Skogmo!Bjørn Skogmohttp://www.blogger.com/profile/11558937497093059193noreply@blogger.com